Bavarian |
lexicalization | bar: Anrede |
Danish |
has gloss | dan: Et prædikat betegner en formel, der traditionelt anvendes ved tiltale og omtale af personer af en vis rang, ofte mennesker af adelig eller fyrstelig byrd. En given rang svarer som regel til et bestemt prædikat, og man siger, at personen i kraft af sin rang er tillagt dette prædikat. |
lexicalization | dan: prædikat |
German |
has gloss | deu: Die Anrede ist die Bezeichnung, mit der man eine Person oder Personengruppe anredet, das heißt über die Sprache sozialen Kontakt zu ihr herstellt und aufrechterhält. Sie besteht in der Regel aus Namen und Namenszusatz, wie einem Berufstitel oder einem von beiden. An die Stelle von Namen können auch Pronomen der 2. Person Singular (du oder Sie) treten. Zu den Namenszusätzen rechnet man auch Ausdrücke der Wertschätzung („sehr geehrte Frau …“). Der Gebrauch von Namenszusätzen unterliegt gesellschaftlichen Regeln, die sich bei der mündlichen und schriftlichen Anrede teilweise unterscheiden. Die korrekte Anrede gesellschaftlich hochstehender Personen ist häufig protokollarisch geregelt. |
lexicalization | deu: Anrede |
Lithuanian |
has gloss | lit: Kreipinys – būdinga dialogo ypatybė. Jis vartojamas tada, kai norima atkreipti pašnekovo ar rūpimo asmens dėmesį. Tai specifiniai žodžiai, neinantys jokia sakinio dalimi. Kalbant kreipinių savitumas išryškėja iš sakinio intonacijos. Jie tariami pabrėžtai, kiek pakeltu balsu, paskui daroma nedidelė pauzė. Neretai kreipiniai atskleidžia mūsų jausmus, požiūrį į asmenį, daiktą ar reiškinį, į kurį kreipiamės, pvz.: Oi broleli, brolužėli, kareivėli raitužėli, nepažįsti tu seselės, pagirių raibos antelės? |
lexicalization | lit: Kreipinys |
Dutch |
has gloss | nld: In het Nederlandstalig taalgebied zijn onderstaande aanspreekvormen gebruikelijk (met name in formelere, schriftelijke correspondentie), hoewel zij (met name sinds de jaren vijftig) minder worden gebruikt. |
lexicalization | nld: aanspreekvorm |
Norwegian |
has gloss | nor: En tiltaleform er en høflighetsfrase som brukes som innledning ved henvendelser eller henvisninger til en person som innehar en rang eller et embede. Tiltaleformer har vanligvis bakgrunn i lov eller sedvane, og forbindes gjerne med monarkier og adel. De benyttes også for presidenter i republikker, og i mange land for parlamentsmedlemmer, dommere og høyere embedsmenn. Geistlige ledere har også tiltaleformer. En tiltaleform er ikke det samme som en tittel; som regel er det faste tiltaleformer for innehavere av bestemte titler. |
lexicalization | nor: tiltaleform |