| has gloss | nno: :Denne artikkelen handlar om språkforma nordmøring. For folk frå Nordmøre, sjå «Nordmøringar». ---- Nordmøring, òg kalla nordmørsdialekt, nordmørsmål og nordmørsk, er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på Nordmøre, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Nordmørsdialekten, som saman med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppa av trøndske målføre, har tjukk l i ord med historisk L, kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, ein del apokope, ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del palatalisering i trykktung og (oftast) trykklett staving, og dativ (ikkje i bymål, berre i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter 1970). Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på Nordmøre er tjukk l av historisk rð (berre ytre Nordmøre), monoftongisering i innlyd (ikkje sunndalsdialekt, sunndalsøramål, kristiansundsdialekt og hemnværing), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis bevarte som kortstavingar i eldre mål frå Eidsøra til innersida av Tustna og i Rindalen; stort sett lengjing av konsonanten dei... |
| has gloss | nor: Nordmørsdialekt, også kalt nordmørsk, nordmørsmål og nordmøring, er den tradisjonelle språkformen av norsk som blir snakket på Nordmøre, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Nordmørsdialekten, som sammen med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppen av det trøndske målføre, har tykk l i ord med historisk l, kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, en del apokope, ulik bøying av sterke og svake hunkjønnsord, en del palatalisering i trykktung og (oftest) trykklett staving, og dativ (ikke i bymål, bare i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikende front ellers også blant de som er født etter 1970). Trekk som varierer mye mellom de ulike underdialektene på Nordmøre er tykk l av historisk rð (bare ytre Nordmøre), monoftongisering i innlyd (ikke sunndalsdialekt, sunndalsøramål, kristiansundsdialekt og hemnværing) og behandling av korte trykksterke stavinger (delvis bevarte som kortstavinger i eldre mål fra Eidsøra til innersida av Tustna og i Rindalen; stort sett forlengelse av konsonanten de fleste stedene; og mest forlengelse av vokalen i sunndalsdialekten). |